A day in Paradise

Dette har vaert ein god helg.

Paa fredags kveld va Anne, vertsfamilien min og meg paa en musikal av skolen min. Den va i gymsalen og va egentlig ganske daarlig, men det va bare loye. Shanice sang kjempebra, men det morsomste av alt va naar de toffeste surfeguttene paa skolen opptredde som ballerinaer, fullt sminket og i rosa tutueer. Det va heilt hysterisk. Etter showet bevegte meg og Anne oss tilfeldigvis bort mot de og begynte aa snakke sammen. De va kjempekoselige! Alle har liksom advart oss mot aa snakke med de fordi di kom te aa "beat us up", men de va kjempesote!

Paa lordag va meg og Anne og surfa, det va utrolig digg! Surfeinstruktoren va kjempekul, og eg synes bolgene her va ganske bra selv om alle heile tiden seie Tannum waves are crap. Etter surfingen motte med Jordan, den soteste ballerinaen/surferen, og han tok oss med te stranden for aa spise lunch (ja eg vett, det e heilt fantastisk, folk henge paa stranden heile tiden!) og te AFL game (Australian football game, litt likt rugby). Her fant med ut drikkekulturen te andre australske teenagers. De fleste guttene va drita fulle kokken 3 paa dagen. Naar eg kom hjem derimot fikk baade meg og Anne en alvorsprat av familiene vaare. De likte nemlig lite at me kjorte i en bil med ein de ikkje kjente, saa de e ganske strenge paa det her. Men jaja, det va vaert det!

Det vise seg at alle vett alt om meg og Anne, fordi Mrs Kean som har ansvaret for utvekslingsstudentene, har vist profilene og bildene vaare rundt. Saa det e ganske flaut naar folk komme bort te meg og seie at passbildet mitt va fint, og at eg va fin paa haaret itte at eg klippte meg osv. Spesielt kommentaren av passbildet mitt va litt sjokkende, men det e mest bare loye.

Idag e eg syk, sikkert itte det daarlige vaeret med har hatt og surfingen i det "iskalde" vannet. Det va "bare" 17 grader! Men alt i alt har det vaare ein straalandes helg, og i morgen e det ikkje skole, men grilling paa stranden med resten av 11 klassingene fordi me ska laere aa bli School Mentors, ka naa enn det e. Every excuse to party!

Tannum High

Forste skoledag gikk heilt fint, laererne e kjekke, fagene e greie og det samme e elevene. Har blitt kjent med en del folk, men det komme sikkert te aa ta litt tid te aa komme seg inn i det og faa faste venner. Naa e det litt saann at eg sitte med og e med forskjellige folk kver dag. Har heldigvis blitt godt kjent med Rebecca, vertssosteren te Anne, og hennes venner,
og de e alle kjempekjekke! Folk spor meg en del om Norge, og noen ganger naar eg gaar forbi folk, horre eg at de hviske: Is she from Germany or something? Assa snur eg meg og seie Norway assa blir de flaue haha. Eller, det har bare skjedd en gang, men det va morsomt. Assa har eg blitt spurt sykt mange ganger om ka spraak de snakke i Norge! E det ikkje apenbart liksom?

Fagene eg har valgt i aar e matte, kjemi, heimkunn, fransk og engelsk som eg maatte ha. Matten e det vanskeligste faget, men laereren Mr. Muller som eg har e dodsbra. Nesten like bra som Cato, men bare nesten. Eg hadde egentlig valgt gym og, men det blei for stress. Det e sykt me teori i gymtimene her, og eg skjonne ingenting av det de seie naar de snakke om muskler og treningslaere osv. Saa naa har eg tre timer i uken fri, saa det e deilig.

Skoleuniformen me har e ikkje saa verst, de e faktisk ganske greie. E deiligt aa slippe aa tenke paa ka eg ska ha paa meg om morningen.

Fine gutter e det sterk mangel paa, og de andre Brasilianerne som egentlig og skulle ver utvekslingsstudenter paa Tannum High meldte avbud, saa det va litt nedtur. Einaste gutten som og e utvekslingsstudent her e sportsdanseren Tim. Han e hyggelig men kan ikkje saa mye engelsk.

Nytt Aussie ord!
Thongs = flip flop sandaler! hahahahhaha! Vertsfaren min sa te meg ein dag om eg viste ka "thongs" va. Eg bare, do you mean the underewar, you pervert? Men han meinte bare sandalene heldigvis.

Caroline

Kjaere Caroline,

Idag blei hjemlengselen for sterk te a motstaa brevet ditt. Du e heilt fantastisk min sote Hovie. Ska senda deg ett postkort snart, men te daa faar du noye deg me dette:

Caroline
Du e saa fine
Caroline
Naar eg tenke paa deg begynne eg nesten a grine
Caroline
Du e den einaste
Caroline
Du e den reinaste!

Caroooolineeee
Carooooolineeeheee
Carooolineeee

Snart komme eg hjem te deg

Tannum Sands

Oioioi... Kor ska eg begynne?

Me ankom Australia, syv slitne men ekstremt gira jenter i Brisbane, og det forste eg horte naar eg kom ut av flyet va ein fyr som sa "no worries, mate!" te ein aen. Det va heilt fantastisk. Aussiene vise det seg e like utadvente og laidback som eg trodde, og det forste motet med de eg hadde va naar eg satt paa toget i Brisbane og to heilt fremmede plutselig begynte aa advare meg mot alle krypdyrene her nede. Eg skjonte ingenting av det de sa, saa eg bare nikkte og smilte.

Tannum Sands e ein herlige by. Det e palmer over alt, og flyplassen e som du ser paa film: kun ein svaer aapning med ett propellfly paa og ein pitteliten flyplass. Temperaturen e fantastisk, som en fin vaardag i Norge, og naa ska det liksom ver vinter! Meg og Anne bada faktisk ein dag i svommebassenget i hagen, og alle saag rart paa oss, You crazy Norwegians! Men om nettene e det iiiiiiiiiiiiiiiiiiiskaldt! De har ikkje dyne eller isolasjon, og kun ein ovn i heile huset, saa som oftest sove eg i to joggebusker, ullsokker, t-skjorte og to gensere. Maa faa tak i ein dyne snart.

Familien min e herlig, mora Joan e saas ot atte, og faren Chris har den storste olvommen i verden! Han spsie absolutt alt! Og skylle det ner me masse ol. Me viste han brunost og moltesyltetoy forleden dag, og han aat det paa heilkant. Fysst hadde han brunost og skjeva. Saa brunost og molte, saa brunost, molte og en pesto han like godt, og saa brunost, molte, pesto og naagen notter. Han spise absolutt alt som e haha. Men han e kul.
Vertssosteren min Shanice e grei og kjekke naar du fyst snakke me hu, men eg merke at hu e ett aar yngre. Det einaste ille med familien e at de ser heilt vilt mye paa tv. Heile tiaa e tven paa! Og de ser helst Big Brother, selv om de seie de hate det.

Naage aent som e skikkeligt dumt e at paa Tannum High elske de aa festa. Meg og Anne va i ein butikk igaar og snakte litt me ei jenta og itte fem minutt inviterte hu oss me ut! Naa e det ikkje dette som e dumt, men det dumma e at familien min e HEILT imot all form for festing, og det e assa Shanice. Hu e imot all form for drikking, festing og annen kjekk sosialisering, saa det va skikkeligt bittert aa motte sei nei te hu kjekke jenta. Men jaja. Hu hjalp oss ihvertfall aa melde oss paa surfetimer!:D

Naar det komme te kengeruer finnst det MASSE av dem her. Eg trodde de va ein trua rase, men neida de e faktisk et problem her! Ellers har eg laert meg ein masse nye og rare ord, og eg skjonne som regel ikkje alt folk seie te meg, de snakke saa rart!
F.eks:
- lollies = candy
- banger = sausage (ja eg vett, det e heilt teit!)
- cheers = takk, hadet
- tomato sauce = ketchup

Dett va dett! Ellers e alt fint, men det e litt trist aa motte legge seg aleina i ett fremmed rom, men det maa eg bare ikkje tenka saa mye paa.

Cheers Mates!

Hong Kong

Nå sitte eg på Hong Kong flyplassen, og det begynne å gå opp for meg at eg faktisk e på vei te Australia. Fy søren asså, det e heilt sykt! Farvellen te mamma og pappa gjekk fint, men det va trist. Eg begynte å grina, men ikkje like hysterisk som eg trodde eg kom te å jørr. På vei te Oslo satt eg og å småsutra og grein, og mannen ved siden av meg så ganske irritert på meg. Men tilfeldigvis satt moren til Vera på den andre siden. Hu va kjempesnill og trøsta meg, så det gjekk heldigvis over. Vera, moren din e kjempesøt!

Nå har eg og de andre jentene som ska te Queensland reist i 38 timer, og her i Hong Kong har me venta i heile 8 timer. Alt i alt har reisen gått greit, alle jentene e kjempekjekke! Nå e eg bare veldig trøtt, og kroppen min skrike etter en dusj. Men ellers e alt topp:)

Dagen før Dagen

Shit. Shitshitshitshitshit! Eg fatte det ikkje. Om mindre enn ni timer sitte eg på flyet til Oslo, som igjen føre til flyet til London, så til Hong Kong og til slutt: Australia. Eg fatte det ikkje. Eg har venta og venta og venta på dagen imårå, og når han nå e så nærme, fatte eg ikkje at det e sant. Det har ikkje gått opp for meg at eg ikkje får sett alle vennene mine, familien min eller skolen, huset og rommet igjen på nesten ett år. Eg skjønne det ikkje. Eg fatte det ikkje.

Nå e alle farvellene tatt. Ihvertfall nesten alle, mamma, pappa og lillebror Thomas seie eg hadet te tidligt imårå. Men alle vennene mine har eg snakt med, ringt eller sendt meldinger med og sagt hadet til. Det føles nesten ut som om eg ska i Irak krigen og bli bomba ihjel eller no, alle e så triste og ser på meg med medlidende øyne, og det ende opp med at det e eg så trøste de og ikkje motsatt. Det e jo eg så reise! Overraskende nok har eg ennå ikkje begynt å grina, men det e sikkert fordi eg som sagt ikkje har fatta det heilt ennå. Men det komme nok, imårå får eg sikkert ett skikkelig anfall på flyplassen. Heldigvis glede eg meg bare nå, gruingå e det slutt på. Nå e eg bare forveten: lure på kossen det ser ut i huset eg ska bo, på rommet, i hagen , kjøkkenet og stuå. Kossen e familien, ka kler de seg i, og ka ska me snakka om?! Heldigvis ska Anne, ein aen norsk utvekslingsstudent bo sammen me meg hos vertsfamilien min de fyste to dagene pga dødsfall i hennes egen vertsfamilie. Så det blir greit å bli kjent me hu så eg ikkje blir heilt loner.

Idag har eg bare sprunge rundt som ein stressa maur og pakkt og rydda. Eg utsette allti alt te slutt, så det va et heilt fjell å rydda opp i og selve pakkingå va et personligt inferno i seg sjøl. Ka fader tar du me deg når du ska reisa vekk i ni måneder og kun får lov te å ta me deg én koffort på 20 kg? Heldigvis gikk alt rimeligt greit, sett vekk ifra ett par tre panikkanfall underveis, ett av de pga mobilen min. Eg har nemligt ein Nokia mobil som eg bare forgude. Den har overlevd absolutt ALT, regn, sol, vind og tusen fall i bakken. Men nå, plutselig og mindre enn tolv timer før avreise, bestemme han seg for å slokna. Det går faen ikkje ann, han e jo Survivorman! Han overlevde ei heile uga i ølrus på festival for pokker!! Og NÅ!! Midt i alt stresset bare bestemme ann seg for at nei nå gidde eg ikkje merr, nå slokne eg. Herregud. Håpe mobiler e billigt i Aussie-land.

Uansett, alt i alt tok det meg ni timer, tre cder og to ompakninger for å få et heilt liv inn i ein Samsonite koffert. Håpe eg ikkje bler stopt i tollen, eg prøve nemligt å smugla med meg tre bokser makrell i tomat.

Snakkis i Australia! Shit det føltes rart å sei.