søndag 23. november 2008

Prom&Graduation
















På onsdag va eg på prom eller "Formal" som di ofte kalle det her. Siden eg går i 11 klasse og promet va for 12 klasse, så va eg der bare som arrangør/servitør, men det va utroligt kjekt fordet om:D Det e heilt sykt kor stort det e her, spesielt for jentene. De bruge masse masse tid og penger på å planlegga hår, sminke, kjole og smykker. Prompartneren e det vanlig å avtale i flerne år i forveien så at ingenting ska gå gale, men trass i all organiseringene med promdate osv, møtte eg allikevel på ei jenta som hylgrein innpå doen mens hu skreik i telefonen te promdaten sin som tydeligvis hadde dobbeltbooka. Litt tragisk enkli.

Temaet for promet i år va Shangai Sunset, altså asiatisk. Me som va med i Formal Committee hadde anvar for å planlegga å sette opp, så me fekk fri fra skolen på onsdag for å ordna alt. Resultatet blei veldig bra, med nuddelbokser, spisepinner, fortune cookies og til og med någen 10 klassinger som dansa under ein stor drage, akkuratt sånn som du ser på tv fra Kina.

Heile kalasen begynte klokkå 4, når di første parene ankom. Gaten inn te lokalet va blokkert for biler sånn at parene sko få ein ekte midtgang å gå ned på, og heile byen va samla for å se på di når di kom ut av vintage biler, mustanger, cabrioleter, politibiler osv, alle prøvde å ha den beste ankomsten! Men overraskende nok va det ingen limosiner (Harkje peiling på koss du stave det). Så gikk di ner gaten og smilte og vinka mens alle tok bilder av di, som ekte kjendiser! det va masse masse fine kjoler og dresser, men det fineste paret av alt bestod av ei jenta så hette Hirru og daten nas Jason. Hirru e fra Sri Lanka, så hu hadde på seg ein nydelige Sari. Jason hadde sagt te na at han bare kom te å ha på seg ein svart dress, men på dagen overraska han henne me at han hadde fått lagt ein ekte Sri Lankisk mannlig Sari!!! Det va så sinnsykt, utroligt søtt gjort av han! Eg begynte nesten å grina når eg så di gå ned sammen, det va bare så vannvittigt vakkert!

Så va det fotografier, drinks and nibbles med foreldre, middag med taler og bildefremvisning av the graduates som unge (her løp me servitørene som någen stressa maur for å ta drikke-bestillingene te alle, herregud så stress!) og te slutt litt dansing før det bar over te after-partiet, som desverre kun va for 12 klassingner. Her hørte me det va både dansing i undertøy og badebasseng fylt med gelé (igjen, vett ikkje koss du stave det), mens me i formal committee va igjen te klokkå 1 for å rydde opp. Heldigivis smiska me med rektor så han ga oss første time fri.

På fredag va selve graduationen. Den va ikkje i det heile tatt som i USA! Fordi det e så sykt varmt her begynne alt alltid veldig tidlig for å unngå solsteiken. Klokkå 6 møtte 11klassingene som arrangerte det (meg) for å lage frokost, og klokken halv 7 begynte graduation me taler og underholdning i det som e gymsalen/perfomance centeret. Itte ein time me rørende taler og tårer fekk di diplomet sitt. De hadde på seg skoleuniformen som vanlig, ikkje någen kappe og hatt! Rektor leste opp navnet, de gjekk opp på scenen med forledrene og mottok det, så gjekk di videre på scene og ringte ein liten bjelle for å symbolisere at High School nå e slutt. Etter dette va det frokost, og så Formal Parade, som det e på slutten av kver termin med prisutdeling og underholdining og taler og sånn. Te slutt hadde me det så hette Clap Out. Alle samla seg me skoleporten og lagte ein midtgang fra skolebgyningen og ut porten. Så gjekk alle 12 klassingene gjennom midtgangen mens alle klappte og klemmte og sa hadet te di. Det va ganske trist, men mest fordi eg tenkte på at neste gang me har Formal Parade e det meg alle seie hade te!

lørdag 8. november 2008

Paradis

Nå har eg endeligt tid te å fortella om øyå eg va på:

Øyå va heilt fantastisk, et ekte paradis! Sanden va heilt, heilt krittkvide, og vannet krystallklart og turkisblått. Har aldri sett ein så fine strand før, det va akkurat som på film! Den første dagen va det ingen andre enn oss på øyå, så me følte oss som Robinson eller Lost folkå. Heilt vannvittig nydeligt!

Det einaste som va dårligt me øyå va fuglene. Det e nemligt heilt vilt med fugler som bor på øyå, det va derfor me i det heile tatt drog der sånn at biologi folkå kunne studere di. det va hovedsaklig tre typer: Måker, Greynecks (eller någe sånn) og Muttonbirds. Måker vett me jo ka e, og ja de e liga irriteranes i Australia som i Norge. Greynecks e någen små svart fugler me kvitt/grått i nakken. De va i absolutt ALLE trærne korenn du så, så det va litt ekkelt i begynnelsen. De e veldigt snille så de angreip oss ikkje eller någe sånn (i motsetning te måkene), men det disse fuglene e kjent for e å bæsja. Jepp, det e heilt sant, de bæsje heile tiå. Me hadde bare våre på øyå i ti minutter før Anne plutselig skrike: EWWW! I just got shat on! Og det va jammen ikkje fysste gangen, hu blei drede på heile syv ganger! Me tror det va på grunn av håret nas siden hu e heilt platinablond, og fuglene e tiltrukke av lys. Haha. Eg klarte å unngå di heilt te den siste dagen, kor eg bli drede på i ansiktet. Deiligt.

Den andre typen fugl, Muttonbirds, e ganske rar. Den trenge nemligt ein rullebane for å ta av og lande, pluss den e veldig tiltrukke av lys og komme bare frem om natten. Så disse fuglene kræsjte i oss hvis me brukte lommelykt og fløy rett inn i teltet hvis med hadde på lys. Va ganske løye ja. Men mest morsomt va det tidligt om morningen når me sko se de ta av (alle tar av samtidig når det begynne å lysne). Som sagt så e de tiltrukke av lys, og har ikkje verdens beste syn. Pluss det va heilt sinnsykt mange av de!!! Flerne tusen! Eg blei ganske satt ut ein morning eg stod opp for å gå på do og så tusenvis av fugler gå rundt meg. Visst du har sett Alfred Hitchok sin film "The Birds", så blei alle fugle scenene tatt opp på denne øyå. Så mange fugler va det. Uansett, de e tiltrukk av lys, og for å få litt underholdning om morningen satt me ein stor kvide bøtte midt i rullebanen dis. Og siden kvitt i grålysningene ser ut som lys, kræsja absolutt alle fuglene inn i bøttå. Det va rimeligt løye ja.

Aent enn fugler på øyå fikk me og snorkla og sett The Great Barrier Reef. Det va veldigt flott, men ikkje like fargerikt som eg hadde venta meg. Pluss, me såg hai!!!! Eg va å snorkla rundt når eg plutseligt såg ein skygge, og jodå det va ein liden hai! Ikkje ein farlige ein asså, men syns det va ganske kult uansett. Me såg og ein hai som kom heilt opp te strandå når me bada, så det va litt ekkelt men veldig kult å se ein finne stikke opp av havet. Men de va ganske små så de kunne ikkje skada oss.

Men det aller beste me øyå va skilpaddene. Det e nemligt masse, masse skilpadder på øyå, og de e svære og kjempesøde! Det e mitt i hekketiå nå, så rundt om kring i vannet så me skilpadder i het omfavnelse. Og de e ganske tamme, så eg fekk til og med klappa ein! Såg og to skilpadder som hadde seg mitt på stranden, og skilpaddegutten sikla øve heile jentå haha. Fekk og se når skilpaddemorå la egg om natten.

Alt i alt va det ein ganske så velykka tur, tror nok det e det beste me heile Austrlia hittil! Ville ikkje reisa hjem i det heile tatt. Men må innrømme at det va litt godt å ta seg ein dusj igjen.

torsdag 6. november 2008

Flause

I dag har eg flaua meg skikkeligt ud. Skikkeligt, skikkeligt flaua meg ud, har sikkert nådd ny pers i flaue opplevelser. Bare hørr her: I dag i lunsjpausen satt eg unna et tre for å slippa å sidda i den steikande solå. Eg va litt småstressa siden eg hadde nettopp fått vida at meg og Anne sko spela vår fysste AFL kamp (australsk fotball, lignandes rugby) om et par timer, og eg har aldri spelt AFL før. Så eg satt der og venta på Anne samen me någen andre chicks. Itte ein stund så eg na endelig komma imot meg, og eg føyk opp får å snakka me na. Men treet eg satt unna hadde selfølgeligt bestemt seg for å plassera ein gigantiske grein rett øve håve mitt. Så the next thing I knew, et gigantisk pang tok plass og litt intens smerte rett ovenfor tingen.

OH MY GOD! Are you allright??!

Skreig jentene. Rimeligt flaut ja. Eg hadde ikkje lyst te å laga ein scene, så eg bare lo og gjekk for å snakke me Anne som sto og småhumra. På vei bort får å snakka me leråren angående AFL kampen, seie Anne:

Du begynner å se ut som Donald Duck.”
”Donald Duck?” seie eg.
”Ja, du har en sånn en gigantisk kul i pannen.”
Flottings.

Så me gjekk inn på kontoret får å henta litt is. Her frika kontordamå heilt ud:

HOLY JESUS! What did you do to your head mate?”
”No worries, it doesn’t hurt”
prøve eg å sei. ”I just hit a tree.”

Og det hørte jo selfølgeligt heile kontoret som brøyt ut i latter. Så måtte de ringa vertsmorå mi og heile pakken siden ein skade e ein skade, no matter how serious. Og bare vent, det bler
bedre: Itte eg snakkte og lo så eg nesten grein me vertsmor, seie kontordamå:

”The ambulance will be here in a couple of minutes.”
”THE AMBULANCE??!!!”
seie eg. ”But I’m perfectly fine, woman!”

Men neida, det e visst school policy at når du slår hodet ditt må du ringa ambulansen, uansett. Så eg blei geleida inn i sykestuå og satt der i sikkert ein time for å venta på den pokkers ambulansen. Herregud, hadde det våre seriøst nok for ein amubulanse hadde eg jo våre dø før han hadde nådd fram! Så kom han endeligt og det fysste ambulansefolkå seie te meg e:

”So. This is the girl that ran into a three, eh?”
” I didn’t run into it, I just hit it.”
mumle eg.

Så mens de tok blodtrykket mitt satt de der og lo seg i hjel.
Så resten av dagen fekk eg hørra: ”Where’s the one who ran into a three??
Herligt. Absolutt herligt.