Flause

I dag har eg flaua meg skikkeligt ud. Skikkeligt, skikkeligt flaua meg ud, har sikkert nådd ny pers i flaue opplevelser. Bare hørr her: I dag i lunsjpausen satt eg unna et tre for å slippa å sidda i den steikande solå. Eg va litt småstressa siden eg hadde nettopp fått vida at meg og Anne sko spela vår fysste AFL kamp (australsk fotball, lignandes rugby) om et par timer, og eg har aldri spelt AFL før. Så eg satt der og venta på Anne samen me någen andre chicks. Itte ein stund så eg na endelig komma imot meg, og eg føyk opp får å snakka me na. Men treet eg satt unna hadde selfølgeligt bestemt seg for å plassera ein gigantiske grein rett øve håve mitt. Så the next thing I knew, et gigantisk pang tok plass og litt intens smerte rett ovenfor tingen.

OH MY GOD! Are you allright??!

Skreig jentene. Rimeligt flaut ja. Eg hadde ikkje lyst te å laga ein scene, så eg bare lo og gjekk for å snakke me Anne som sto og småhumra. På vei bort får å snakka me leråren angående AFL kampen, seie Anne:

”Du begynner å se ut som Donald Duck.”
”Donald Duck?” seie eg.
”Ja, du har en sånn en gigantisk kul i pannen.”
Flottings.

Så me gjekk inn på kontoret får å henta litt is. Her frika kontordamå heilt ud:

”HOLY JESUS! What did you do to your head mate?”
”No worries, it doesn’t hurt” prøve eg å sei. ”I just hit a tree.”

Og det hørte jo selfølgeligt heile kontoret som brøyt ut i latter. Så måtte de ringa vertsmorå mi og heile pakken siden ein skade e ein skade, no matter how serious. Og bare vent, det bler
bedre: Itte eg snakkte og lo så eg nesten grein me vertsmor, seie kontordamå:

”The ambulance will be here in a couple of minutes.”
”THE AMBULANCE??!!!” seie eg. ”But I’m perfectly fine, woman!”

Men neida, det e visst school policy at når du slår hodet ditt må du ringa ambulansen, uansett. Så eg blei geleida inn i sykestuå og satt der i sikkert ein time for å venta på den pokkers ambulansen. Herregud, hadde det våre seriøst nok for ein amubulanse hadde eg jo våre dø før han hadde nådd fram! Så kom han endeligt og det fysste ambulansefolkå seie te meg e:

”So. This is the girl that ran into a three, eh?”
” I didn’t run into it, I just hit it.” mumle eg.

Så mens de tok blodtrykket mitt satt de der og lo seg i hjel.
Så resten av dagen fekk eg hørra: ”Where’s the one who ran into a three??
Herligt. Absolutt herligt.